Når kom internett til Norge?
Karl Borgemoen
Karl har nærmere ti års erfaring fra telekombransjen og forenkler bredbånd med praktiske råd og klare forklaringer.
Mange vil nok si at internett kom til Norge så tidlig som i juni 1973. Årsaken til dette er at Norge på det tidspunktet ble koblet til ARPANET – Det de fleste vil kalle for forløperen til internett. Faktisk var vi i Norge det første landet utenom USA som ble tilkoblet. (Kilde, Wikipedia).
Tilkoblingen skjedde via forskningsinstituttet NORSAR, som igjen samarbeidet med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og det amerikanske ARPA-programmet.
Dette samarbeidet var i utgangspunktet laget for å overvåke atomprøvesprengninger ved hjelp av seismiske målinger. Effektiv kommunikasjon mellom USA og Norge var kun et middel med dette målet i mente.
Den første linjen som ble etablert gikk via satellitt og hadde en hastighet på 2,4 kbps.
Dette satt Norge i en helt unik posisjon: Vi hadde nå blitt et teknologisk foregangsland og et brohode for datakommunikasjon mellom USA og Europa i internett sine første dager.
Det skulle for øvrig ta flere tiår før internett fikk dekning blant norske husholdninger, men takket være denne tidligere utviklingen opparbeidet Norge seg god kompetanse som har lagt et grunnlag for rask utvikling av datakommunikasjon senere.
Tips: Finn beste og billigste bredbånd.
Hvordan kom internett? Historien
Historien til hvordan internett kom strekker seg helt tilbake til 1960-tallet og kan deles inn i flere faser. La oss gå gjennom historien.
1. J.C.R Licklider
Joseph Carl Robnett Licklider (1915-1990) er ofte regnet som “internett sin far”, eller hvor selve idéen til internett oppstod. i 1962 var Licklider direktør ved ARPA (Advanced Research Projects Agency), hvor han beskrev en visjon om et globalt nettverk av data som kunne koble sammen forskningsmiljøer først og etter hvert folk flest.
Konseptet hans om et såkalt “Intergalaktisk computer nettverk” var absolutt radikalt på hans tid. Han mente allerede da at datamaskinene skulle fungere som en sparringspartner for menneskelig tenking og kommunikasjon og ikke bare en kalkulator.
Licklider påvirket ikke teknologien selv, men han la grunnlaget for finansiering av prosjektene som etter hvert første til ARPANET. ARPANET gjorde det mulig å sende data i små pakker, noe som er grunnlaget for datakommunikasjon.
2. ARPANET og pionertiden (1960-1973)
Overgangen fra visjon til realitet begynte med utviklingen av Arpanet – verdens første fungerende pakkesvitsjede datanettverk. Prosjektet ble startet i 1966 og satt i drift i 1969 med fire noder i California og Utah.
Arpanet ble utviklet for å oppnå robust datakommunikasjon mellom forskningsinstitusjoner som samarbeidet med det amerikanske forsvaret.
Det som skilte Arpanet fra tidligere nettverk var pakkesvitsjing – en teknologi hvor data deles opp i små pakker som sendes uavhengig av hverandre og settes sammen igjen på mottakersiden.
Dette tillot høyere effektivitet og evne til å tåle nettverksfeil. Teknologien ble ansett som revolusjonerende.
Arpanet var ikke ment som et offentlig verktøy, men som et forskningsnett for utvalgte partnere. Innen 1971 hadde nettverket allerede vokst til 15 noder, og i 1973 ble Norge og Storbritannia de første internasjonale koblingspunktene.
I denne perioden ble også de første e-posttjenestene utviklet. E-post ble raskt den mest brukte applikasjonen på Arpanet og viste verdien av digital kommunikasjon i praksis.
I tillegg ble det lagt grunnlag for protokoller som TCP/IP, som senere skulle gjøre internett mulig.
3. Oppkobling av NORSAR og FFI (1973)
I juni 1973 ble Norge det første landet utenfor USA som koblet seg til Arpanet, og dermed ble en del av internettets aller tidligste infrastruktur. Tilkoblingen skjedde gjennom det seismologiske forskningsinstituttet NORSAR på Kjeller utenfor Oslo.
Dette var ikke tilfeldig: NORSAR samarbeidet tett med det amerikanske forsvaret om overvåkning av seismisk aktivitet, særlig i forbindelse med kjernefysiske prøvesprengninger under den kalde krigen.
Tilkoblingen ble gjort via en satellittlinje og hadde en hastighet på 2,4 kbps. Linjen gikk fra NORSAR til London, og videre via satellitt til University College London og til BBN (Bolt, Beranek and Newman) i USA.
Dette la grunnlaget for internasjonal datakommunikasjon, noe som tidligere hadde vært nesten umulig.
Pål Spilling og Yngvar Lundh, begge tilknyttet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), var sentrale personer i denne prosessen.
De videreførte senere arbeidet med TCP/IP i Norge og Europa, og Spilling ble spesielt kjent som en viktig formidler og utvikler av internett i Europa.
Denne milepælen markerte begynnelsen av Norge sin aktive deltakelse i utviklingen av internett.
Selv om teknologien ennå ikke var tilgjengelig for allmennheten, ga dette forskningsmiljøer og universiteter et forsprang som kom til å prege den digitale utviklingen i landet i flere tiår fremover.
4. TCP/IP og SATNET (1975-1983)
Etter at Arpanet var etablert, meldte det seg et behov for å en felles protokoll hvor man kunne koble sammen ulike nettverk med forskjellige strukturer og regler.
Dette behovet førte til at Vinton Cerf og Bob Kahn utviklingen av det som man i dag kjenner som TCP/IP.
Også her var Norge sentral, men denne gangen i forbindelse med testing av protokollen gjennom landets deltakelse i SATNET (et prosjekt som brukte satellitt forbindelser til å teste internasjonal datakommunikasjon). På Spilling stod sentralt i dette prosjektet.
Litt senere, i 1982-1983 ble det også gjort mye testing mellom NORSAR, London og USA for å bevise at TCP/IP var skalerbart, og som et resultat av disse testene ble TCP/IP innført som en offisiell protokoll for internett.
5. Uninett (1980-1993)
Først på 1980-tallet ble den nye teknologien (internett) tatt i bruk blant det akademiske miljøet. En driver for at dette skjedde var etableringen av Uninett i 1987. Uninett var en organisasjon som skulle bygge og drifte datanettverk mellom norske høyskoler og universitet.
Hovedoppgaven deres var å lage en struktur basert på TCP/IP, fremfor å bruke en mye mindre avansert teknologi som ble kalt for OSI, som fremdeles flere andre europeiske land brukte.
Valget av TCP/IP var riktig, og dette gjorde at norske institusjoner knyttet seg til det globale internett tidlig.
Gjennom Uninett fikk universiteter som Universitetet i Oslo, NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø høykapasitetsforbindelser, noe som muliggjorde e-post, FTP, telnet og tidlige former for fjernundervisning.
På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 90-tallet begynte også de første tjenestene for web og internettbasert kommunikasjon å bli tilgjengelige.
Uninett spilte en viktig rolle i både å fremme kompetanse og legge det tekniske fundamentet for bredere digitalisering. Innen 1993 var hele den akademiske sektoren i Norge på nett.
6. World Wide Web: Internett til offentligheten (1993-1995)
WWW, eller World Wide Web, ble lansert av Tim Berners-Lee ved CERN i 1991 og enorm oppmerksomhet de påfølgende årene.
Den første nettelseren (Mosaic) ble også lansert på denne tiden. Dette gjorde at det ble mye lettere for mannen i gaten å bruke internett.
I Norge ble de første nettsidene opprettet i 1993 i statisk HTML av UiO. Disse nettsidene ble brukt som rene informasjonstavler for elevene ved skolen.
Dette markerte starten på internett sitt gjennombrudd hos folk i Norge.
7. Oslonett og OL i Lillehammer: Internett til folket
Allerede i 1991 ble Oslonett etablert med et ønske om å gjøre internett tilgjengelig for privatpersoner og bedrifter i Norge. Dette gjorde Oslonett til landets aller første kommersielle internettlevernadør.
Likevel måtte et stort gjennombrudd la vente på seg fram til OL i Lillehammer (1994). Under OL lanserte nemlig Oslonett en nettside som løpende publiserte resultater fra alle konkurransene.
Dette var kort sagt revolusjonerende: Nettsiden fikk over 1,3 millioner besøk fra hele verden og mange amerikanere brukte den norske OL-nettsiden for å få oppdateringer raskere enn det man kunne gjøre via TV-sendinger.
Senere ble Oslonett kjøpt opp av Schibsted og deretter Telenor.
8. Fra skepsis til digital dominans
På tross av at internett på 90-tallet ble hyllet som en teknologisk revolusjon av flere eksperter, ble det som med alle andre nye ting, sett på med skepsis av mange. Dette var gjeldende både i Norge og ellers i verden.
Flere offentlige og private aktører klarte ikke å se eller forstå verdien av internett og så på det som en forbigående trend.
Et eksempel på dette var Televerket (Telenor) som ikke ønsket å investere i TCP/IP. Dette var noe som førte til store forsinkelser i utviklingen av konkurransedyktige tilbud til den norske befolkningen.
Hva kan leveres hos meg?Når kom ISDN?
ISDN kom til Norge i starten av 90-årene og ble en avansert versjon av den vanlige analoge telefonlinjen. Med ISDN kunne man nemlig snakke i telefon samtidig som man brukte internett.
I tillegg til dette var hastighetene dobbelt så høye (128 kbps, kontra 64 kbps). Dette gjorde at man nå kunne surfe raskere og ta i bruk eksempelvis videokonferanseløsninger.
Selv om ISDN ble lansert i 1992, var det for det meste kun kontorer og teknologibedrifter som brukte det på det tidspunktet. ISDN fikk først sin storhetstid helt i starten av 2000-tallet, og ble på den tiden introduksjonen til et “høyhastighets” bredbånd for folk flest.
Likevel skal det nevnes at ISDN fort ble erstattet som følge av den nye DSL-teknologien.
Sammenlign bredbånd priser!Når kom DSL?
DSL (Digital Subscriber Line) er en samlebetegnelse for ulike DSL-teknologier som ADSL, SHDSL og VDSL som alle ble brukt av privatpersoner i Norge på 2000-tallaet.
Denne teknologien ble lansert i Norge rundt år 2000, og er med på å representere starten på internettet det som senere har blitt tilgjengelig i alle hjem.
DSL leverte svært mye høyere hastigheter enn ISDN og gjorde det også mulig å bruke internett helt uten å påvirke telefonbruken.
Telenor og NextGenTel var tidlig ute allerede i 2000-2001 med å tilby ADSL-produkter til norske husholdninger.
Det hele startet med et tilbud til beboere i storbyene, men ble senere også ekspandert til bygden, og i 2005 hadde halvparten av alle husholdninger i Norge tilgang på bredbånd.
Denne teknologien muliggjorde tjenester som krevde mer datakraft, som eksempelvis strømmetjenester, nettbank, netthandel og e-post.
Også behovet om å “ringe opp internett” ble fjernet ved etableringen av DSL.
Få gode tilbud nå!
Når kom fiber?
Fiberbredbånd ble lansert i Norge tidlig på 2000-tallet. I første omgang ble det dette lansert som en punkt-til-punkt-løsning for store bedrifter og offentlige foretak.
Den store endringen i markedet skjedde for øvrig når selskapene begynte å tilby “fiber-til-hjemmet” (FTTH). Dette ble i stor grad drevet fram av Lyse Tele, som i 2002 lanserte Altibox.
Fiber sikret en enorm utvikling i hastigheter. Her får man plutselig tilgang til symmetriske hastigheter, stabile linjer og veldig lav ping. Allerede noen få år etter at DSL kom kunne man få hastigheter opp til 100 Mbps. I dag kan man bestille 500 Mbps og 1 Gbps i flere områder.
Selve utbyggingen av fiber ble svært kostbar, men har hele veien vært støttet av både statlige tilskudd og lokal politisk vilje i distriktene hvor kobbernettene var dårlig bygget ut.
I 2023 hadde faktisk over 90 % av norske husstander tilgang til såkalt raskt internett, noe som gjør Norge til et av Europas ledende land når det kommer til dekning.
Få billig bredbånd nå!Når kom 5G (trådløst bredbånd)?
5G-nettet ble lansert i Norge i 2020 av Telenor og litt senere også Telia. Denne teknologien har sørget for et raskere mobilnett og et raskere bredbånd.
Her får man hastigheter helt opp til 1 Gbps med svært lav latency og ping. Dette gjør dette nettet til en god løsning for både gaming, strømming og til bruk for IoT og lignende.
Dette produktet er svært viktig i områder hvor det er dyrt eller utfordrende å grave fiber, noe som ofte er gjeldende i distriktene.
5G-nettet et utformet for å være skalerbart og energieffektivitet og er med på å legge grunnlaget for framtidens løsninger som eksempelvis selvkjørende biler og fjernkirurgi.
Hvordan ligger Norge i forhold til andre land?
Når det kommer til den historiske utviklingen i land har Norge alltid hatt posisjon som en innovatør innenfor datakommunikasjon. Et tydelig eksempel på dette var at Norge var første land i verden utenom USA som koblet seg på Arpanet.
I løpet av 90-tallet la vi også en god del før andre land når det kom til E-post, offentlige nettsider, nettbank og elektronisk forvaltning. Blant annet kan man si at helsenorge.no og Altinn.no er blant verdens mest avanserte digitale løsninger.
Når det kommer til bredbåndsdekning har Norge også stort sett vært i toppsjiktet. I følge OECD har Norge en av verdens høyeste andeler av husstander med tilgang til høyhastighets internett.
Også når det kommer til 5G-nettet er Norge godt bygget ut sammenlignet med resten av verden. Faktisk har de aller fleste byene full dekning.
Oppsummering
- Norge var først ute med internett i Europa. Allerede i 1973 koblet vi oss på USA sitt Arpanet.
- Uninett deltok i utviklingen av TCP/IP.
- Internett ble tilgjengelig for folk flest under OL i Lillehammer 94.
- Norge har gått gjennom flere milepæler innenfor bredbånd: ISDN, DSL, Fiber, 5G.
- Norge er et digital foregangsland globalt.
Sjekk hvilket bredbånd du kan få
Fyll ut vårt skjema for å motta spesialtilbud fra inntil tre internett leverandører som kan levere bredbånd til din adresse, uten at du må lete gjennom over 80 forskjellige nettleverandører. La leverandørene kjempe om deg som kunde, slik at du kan velge det beste tilbudet.
Spar tid
La oss finne de beste tilbudene for deg
Spar penger
Få best pris på bredbånd og spar tusenvis i året!