Hva er egentlig internett?

Internett er en av de største teknologiske innovasjonene i mennesket sin historie.

Nesten alle nordmenn bruker internett daglig, men få forstår hva det faktisk er. Når vi snakker om internett, tenker de fleste på nettlesere, nettsider som Google eller Facebook, eller det å være “på nett”.

Men selve internett er langt mer omfattende enn dette. Internett er en enorm og kompleks infrastruktur som muliggjør global digital kommunikasjon. Man kan beskrive internett som en usynlig ryggmarg som forbinder milliarder av enheter over hele verden.

Definert enkelt, er internett et “nettverk av nettverk”. Det betyr at det ikke finnes et enkelt system som utgjør internett, men snarere en sammenkobling av tusenvis av lokale, regionale og globale nettverk.

Disse nettverkene består av datamaskiner, servere, rutere, mobiltelefoner og andre enheter, alle koblet sammen via ulike teknologier som fiberoptiske kabler, satellitter, trådløst bredbånd og mobilnett.

Kommunikasjonen mellom disse enhetene skjer gjennom standardiserte protokoller, et slags felles språk, som gjør det mulig for enheter laget av ulike produsenter å snakke med hverandre.

Internett er også et desentralisert system. Ingen eier internett som helhet. I stedet forvaltes det av ulike organisasjoner som sammen sikrer at det fungerer etter felles standarder og prinsipper.

Dette gir internett en unik styrke: Det er åpent, skalerbart og tilgjengelig for alle som ønsker å koble seg til. Samtidig fører denne åpenheten til utfordringer som sikkerhet, misinformasjon og personvern.

Internett fungerer som grunnlag for en rekke tjenester vi bruker hver dag: e-post, surfing (WWW), sosiale medier, strømming av musikk og film, videomøter, nettsky-tjenester og mye mer.

Internett er ikke bare en teknologi, det er et økosystem som har blitt integrert i alle deler av samfunnet: økonomi, utdanning, helsevesen, politikk og privatliv.

Se også: Billigste bredbånd.

Hvordan fungerer internett rent teknisk?

Å forstå hvordan internett fungerer, handler om mer enn å vite hva en nettleser gjør.

Forståelsen krever innsikt i hvordan millioner av enheter kommuniserer, koordinerer og utveksler informasjon i sanntid.

Internett er altså ikke en enkelt maskin, men et samspill mellom maskinvare, programvare, protokoller og infrastruktur som samarbeider i en kompleks struktur.

Sammenlign bredbånd priser! Sammenlign bredbånd priser!

Nettverk av nettverk

Internett kalles ofte et “nettverk av nettverk”, og med god grunn. Hjemmenettverket ditt, skolens nettverk, en bedrift i Singapore og en mobilmast i Kenya er alle del av sine egne nettverk, som igjen er koblet sammen via større regionale eller nasjonale nettverk.

Disse koblingene danner et globalt kommunikasjonsnettverk, og utgjør selve internett.

Nettverkene kommuniserer med hverandre via rutere, svitsjer og kabler, og til sammen utgjør de en massiv, men desentralisert infrastruktur.

Protokoller og adressering

Kjernen i internettets funksjon er protokoller. Dette er standardiserte regler for hvordan informasjon sendes, mottas og forstås.

De viktigste protokollene er TCP/IP, som sørger for at informasjon pakkes i små enheter (kalt pakker) og sendes riktig vei over nettverket.

Hver datamaskin og enhet på internett får en IP-adresse (Internet Protocol address), som fungerer som en slags gateadresse. Når du besøker en nettside, oversettes domenenavnet (som vg.no) til en IP-adresse av systemet kjent som DNS (mer om dette senere).

Hva kan leveres hos meg? Hva kan leveres hos meg?

Fra nettleser til server – en datatur i praksis

La oss se på hva som skjer når du besøker en nettside:

1. Du skriver inn www.eksempel.no i nettleseren.
2. Nettleseren spør DNS om IP-adressen til eksempel.no.
3. IP-adressen returneres, og nettleseren sender en forespørsel til denne serveren.
4. Forespørselen sendes som datapakker via rutere og svitsjer.
5. Serveren mottar forespørselen og sender tilbake nettsidens innhold som kode.
6. Nettleseren setter sammen innholdet og viser nettsiden på skjermen din.

Alt dette skjer vanligvis på under et sekund, takket være effektive protokoller.

Routing og pakkesvitsjing

Når informasjon sendes over internett, blir den delt i små biter kalt datapakker. Disse pakkene kan ta ulike ruter gjennom nettverket, avhengig av trafikkbelastning og tilgjengelig kapasitet.

Rutere langs veien analyserer pakkens destinasjon og sender den videre til neste stasjon. Når alle pakkene når frem, setter mottakeren dem sammen til opprinnelig data.

Dette systemet kalles pakkesvitsjing og gjør internett robust og fleksibelt. Om én rute feiler, finnes det alltid alternative veier.

Få billig bredbånd nå! Få billig bredbånd nå!

Kabler, fiber og trådløst

Fysisk sett består internett av et massivt nettverk av fiberoptiske kabler, kobberledninger, satellitter og trådløse forbindelser.

Mesteparten av internasjonal datatrafikk går gjennom undersjøiske fiberkabler, som kan overføre flere terabit per sekund. Lokalt kan du koble til via WiFi, 4G/5G, eller kabel.

Hva er en IP-adresse og hvordan brukes den?

En IP-adresse (Internet Protocol address) er en unik identifikator som tildeles enhver enhet som kobler seg til internett.

Uten IP-adresser ville det ikke vært mulig å sende eller motta data i et nettverk, det ville vært som å sende et brev uten adresse. Derfor spiller IP-adressen en helt sentral rolle i hvordan internett fungerer bak kulissene.

Hva er en IP-adresse?

En IP-adresse fungerer som en slags «gateadresse» for digitale enheter. Når du besøker en nettside, sender datamaskinen din en forespørsel til en server på internett, akkurat som å sende et brev i posten.

Det finnes to hovedversjoner av IP-adresser i bruk i dag:

• IPv4: Den opprinnelige standarden, basert på 32-bits adresser. Den tillater rundt 4,3 milliarder unike adresser (f.eks. 192.168.0.1). (Kilde, Wikipedia).
• IPv6: Den nyere standarden, introdusert for å møte mangelen på IPv4-adresser. IPv6 bruker 128-bits adresser. (Kilde, Wikipedia).

Få gode tilbud nå! Få gode tilbud nå!

Statisk vs. dynamisk IP

IP-adresser kan være:

• Statisk IP: Fast og uforandret. Ofte brukt av servere, bedrifter eller tjenester som krever stabil tilkobling.
• Dynamisk IP: Midlertidig og tildeles automatisk av internettleverandøren (ISP) via DHCP. De fleste privatpersoner har dynamiske IP-adresser som endres over tid eller ved omstart av ruteren.

Dynamiske IP-er hjelper ISP-er med å håndtere begrensede IP-ressurser og gir også en viss anonymitet.

Offentlig vs. privat IP

Det er også viktig å skille mellom:

• Offentlige IP-adresser: Unike på hele internett. Disse brukes til å identifisere nettverket ditt utad.
• Private IP-adresser: Brukes internt i hjemmenettverk (f.eks. 192.168.x.x eller 10.x.x.x) og kan gjenbrukes i ulike nettverk.

Hvordan brukes IP-adresser?

IP-adresser brukes til:

• Ruting av trafikk: Når du sender en forespørsel, leser rutere IP-adressen for å vite hvor de skal sende datapakkene.
• Tilgangskontroll: Tjenester som Netflix eller NRK.no bruker IP-adresser for å vite hvor brukeren befinner seg geografisk.
• Feilsøking og sikkerhet: IP-adresser brukes for å identifisere potensielle trusler, spore angrep eller filtrere uønsket trafikk (for eksempel gjennom brannmurer).

Hva kan leveres hos meg? Hva kan leveres hos meg?

Behovet for IPv6

IPv4 har lenge slitt med adressebegrensninger. På grunn av den enorme veksten i enheter som kobler seg til nettet (smarttelefoner, sensorer, smarthus, biler), har verden gradvis begynt å gå over til IPv6, som gir nesten uendelige adresser.

Overgangen har gått sakte, men IPv6 blir stadig viktigere for å støtte fremtidens internett og det økende behovet for enhet-til-enhet-kommunikasjon.

TCP/IP

For at internett skal fungere som et globalt system der millioner av enheter kommuniserer sømløst med hverandre, trengs det et sett med regler som alle følger. Dette språket kalles for TCP/IP, og det er fundamentet for all datakommunikasjon på internett.

Hva er TCP/IP?

TCP/IP står for Transmission Control Protocol / Internet Protocol. Det er en samling av nettverksprotokoller som ble utviklet for å gjøre det mulig å koble sammen ulike datanettverk. Disse protokollene bestemmer hvordan data skal deles opp, sendes, mottas og settes sammen igjen på en sikker og effektiv måte (Kilde, techtarget.com).

Internet Protocol (IP) – Adressering og ruting

IP er ansvarlig for å sende datapakker fra en enhet til en annen. Det er IP som bruker IP-adresser for å finne riktig destinasjon. Hver datapakke inneholder:

• Avsenderens IP-adresse.
• Mottakerens IP-adresse.
• Informasjon om pakken, som rekkefølge og type.

IP sørger for at pakken kommer frem til riktig adresse, men den garanterer ikke at den kommer korrekt frem. Derfor trenger vi TCP.

Transmission Control Protocol (TCP)

TCP er ansvarlig for å sørge for at alle datapakkene kommer trygt frem, og i riktig rekkefølge. Når en datamaskin sender data, deles det opp i pakker. TCP sørger for at:

1. Pakkene får et unikt nummer.

    

2. Hver pakke sendes og bekreftes ved mottak.

    

3. Hvis en pakke mangler eller kommer med feil, blir den sendt på nytt.

    

4. Når alle pakkene er kommet frem, settes de sammen til det opprinnelige innholdet.

    

Dette gir pålitelige og feilfrie overføringer, noe som er helt avgjørende for tjenester som nettsurfing, e-post og filoverføring.

DNS og domenenavn – Internettets telefonbok

Når du skriver inn en nettadresse, som eksempelvis www.vg.no i nettleseren din, forventer du at nettsiden åpnes i løpet av et sekund eller to.

Men hvordan vet datamaskinen hvor den skal sende forespørselen? Svaret er DNS, Domain Name System, som fungerer som internettets telefonbok og gjør internett brukervennlig.

Hvorfor trenger vi DNS?

Internett er bygget på IP-adresser, som er tallrekker som identifiserer hver eneste datamaskin, server og ruter på nettet. For eksempel kan www.vg.no oversettes til en IP-adresse som 193.69.165.21 Men for mennesker er det langt enklere å huske navn enn tall.

HTTP, HTTPS og nettlesere

Når vi snakker om internett i dagligtale, tenker de fleste på det vi ser gjennom en nettleser: nettsider, søkemotorer, sosiale medier og nettbutikker.

Alt dette skjer gjennom en sentral protokoll kalt HTTP, og dens sikrere variant HTTPS. Disse protokollene danner grunnlaget for hvordan informasjon hentes, vises og overføres på World Wide Web (WWW).

Hva er HTTP?

HTTP (HyperText Transfer Protocol) er et applikasjonsprotokoll som definerer hvordan data overføres mellom en klient (f.eks. din nettleser) og en server (der nettsiden ligger lagret).

Når du skriver inn en nettadresse, sender nettleseren en HTTP-forespørsel til webserveren som eier den nettsiden.

Serveren svarer med å sende tilbake koden på den gitte nettsiden, som nettleseren din så viser som en ferdig nettside.

HTTP fungerer altså som en spørsmål-og-svar-protokoll:

• Nettleseren spør: «Kan jeg få denne nettsiden?»
• Serveren svarer: «Ja, her er den!»

Eller: «Nei, siden finnes ikke» (ofte i en 404-feilmelding).

Hva er HTTPS?

HTTPS (HyperText Transfer Protocol Secure) er den krypterte versjonen av HTTP. Den benytter TLS/SSL-kryptering for å sikre at kommunikasjonen mellom nettleser og server ikke kan overvåkes eller manipuleres av uvedkommende.

Når du besøker en nettside med HTTPS (noe du alltid bør gjøre), betyr det at:

• Ingen andre på nettverket kan se hva du skriver eller henter.
• Informasjonen du sender er kryptert og autentisert.
• Du har økt beskyttelse mot phishing og «man-in-the-middle»-angrep.

I dag krever Google Chrome og de fleste moderne nettlesere at nettsteder bruker HTTPS for å bli ansett som sikre. Nettsteder uten HTTPS blir ofte flagget med en advarsel. (Kilde, Cloudflare)

Nettleseren

Nettlesere som Chrome, Firefox, Safari, Edge og Opera fungerer som mellomledd mellom brukeren og internett. De gjør følgende:

1. Håndterer DNS-oppslag for å finne IP-adressen til en nettside.
2. Sender HTTP/HTTPS-forespørsler til serveren.
3. Mottar svar og bygger opp nettsiden i leservinduet.
4. Kjører JavaScript (en kodeform) og laster eventuelt inn interaktive elementer.
5. Sørger for caching, nedlasting, visning og sikkerhet.

Nettleseren er dermed ikke bare et visningsverktøy, den er en form for avansert tolk som gjør det mulig å surfe på internett uten teknisk kunnskap.

WWW og internett-tjenester

Mange tror at internett og World Wide Web (WWW) er det samme, men de er faktisk to forskjellige ting.

Internett er selve infrastrukturen, mens WWW er én av mange tjenester som kjører «oppe på» internett. WWW er den mest brukte tjenesten, og har revolusjonert hvordan vi kommuniserer, lærer, handler og underholder oss digitalt.

Hva er World Wide Web?

World Wide Web, ofte bare kalt WWW, er et system for å hente, vise og koble sammen dokumenter over internett ved hjelp av “hypertekst”. WWW bygger på tre hovedkomponenter:

1. HTTP/HTTPS – Protokollen for å kommunisere med servere.
2. HTML – Kodespråket som beskriver innholdet på en nettside (tekst, bilder, lenker osv.).
3. Nettlesere – Programvaren som tolker HTML og viser nettsidene for brukeren.

WWW tillot for første gang at brukere kunne «klikke» seg fra ett dokument til et annet via hyperlenker, noe som ga en ny og intuitiv måte å navigere i informasjon på.

Internettets infrastruktur: Rutere, servere og kabler

Bak det vi opplever som en digital verden skjuler det seg en massiv, fysisk og logisk infrastruktur.

Internett er ikke bare et konsept. Det er også et fysisk system av kabler, servere, datasentre, rutere og svitsjer som gjør det mulig for milliarder av enheter å kommunisere effektivt. Denne infrastrukturen er hjertet i internett.

Undersjøiske kabler

Selv om vi ofte tenker på internett som trådløst, går størstedelen av verdens datatrafikk faktisk gjennom fysiske fiberoptiske kabler, ofte lagt under bakken eller under havet.

Over 400 undersjøiske internettkabler går mellom kontinenter og bærer rundt 95 % av all internasjonal datatrafikk.

Fiberoptiske kabler sender data ved hjelp av lys, og muliggjør ekstremt høy hastighet og lav forsinkelse. Disse kablene eies og driftes av store teknologiselskaper og telekomleverandører. Norge er koblet til disse nettverkene via flere landingspunkter langs kysten (Kilde, Illustrert Vitenskap).

Rutere

Rutere er nettverkskomponenter som bestemmer hvor datapakkene skal sendes. Når en datapakke beveger seg fra én datamaskin til en annen, passerer den ofte gjennom flere rutere på veien.

Hver ruter leser mottakerens IP-adresse og finner den mest effektive ruten til målet, basert på tilgjengelig båndbredde og nettverksstruktur.

• I små nettverk (f.eks. hjemmenettverk) er ruteren vanligvis integrert med modem og WiFi.
• I større nettverk (f.eks. hos internettleverandører eller datasentre) er rutere dedikerte, maskiner som kan håndtere millioner av datapakker per sekund.

Sammenlign bredbånd priser! Sammenlign bredbånd priser!

Servere og datasentre

Servere er datamaskiner som tilbyr tjenester til andre datamaskiner (klienter). Når du går inn på en nettside, sender du en forespørsel til en server, som svarer med å levere innholdet. Dette kan være:

• Webservere (leverer nettsider).
• E-postservere (håndterer e-post).
• Databaseservere (lagrer og henter strukturerte data).
• Applikasjonsservere (kjører programmer som nettbank, kart, osv.).

Aktører som Amazon (AWS), Google (GCP) og Microsoft (Azure) driver datasentre med servere i dag.

Mobilnett og trådløse forbindelser

I tillegg til kabelbasert infrastruktur er også mobilnett (4G, 5G) en viktig del av internettets struktur.

Disse bruker et nettverk av basestasjoner og bakkekomponenter som er koblet til det globale internettet.

WiFi-nettverk i hjem og bedrifter er trådløse, men tilkoblet resten av infrastrukturen via fiber eller DSL.

Få gode tilbud nå! Få gode tilbud nå!

Fremtidens internett: IPv6, kunstig intelligens og IoT

Internett slik vi kjenner det i dag, er langt fra ferdigutviklet. Teknologien utvikler seg raskt, og fremtidens internett vil være langt mer intelligent, sammenkoblet og uavhengig av menneskelig inngripen.

Tre nøkkelord preger fremtidsbildet: IPv6, kunstig intelligens (AI) og tingenes internett (IoT). Disse endringene vil forme både hvordan internett fungerer teknisk og hvordan vi bruker det i hverdagen.

Fra IPv4 til IPv6 – adressene tar slutt

Dagens internett er i stor grad bygget på IPv4, som bruker 32-bits adresser – noe som gir ca. 4,3 milliarder unike IP-adresser. Med over 10 milliarder enheter koblet til internett, er det klart at dette ikke er tilstrekkelig.

IPv6, som bruker 128-bits adresser, gir oss et nærmest uendelig antall adresser (over 340 undecillion).

Overgangen til IPv6 er nødvendig for å:

• Gi unike IP-adresser til alle IoT-enheter.
• Gjøre nettverk mer effektivt.
• Øke sikkerhet.
• Forenklet routing og nettverksadministrasjon.

Mange store nettsider, tjenester og ISPer støtter allerede IPv6, men overgangsperioden vil vare i mange år fordi både maskinvare og programvare må tilpasses.

Oppsummering

Internett har gått fra å være et eksperiment blant forskere på 1960-tallet til å bli en global, samfunnskritisk infrastruktur.

Internett binder sammen milliarder av mennesker, maskiner og ideer, og påvirker alle deler av våre liv: fra hvordan vi kommuniserer og arbeider, til hvordan vi lærer, handler, engasjerer oss politisk og underholder oss.

Oppsummert kan man si at Internett er en desentralisert samling av nettverk, som kommuniserer via standardiserte protokoller som TCP/IP og HTTP.

Informasjon sendes mellom enheter ved hjelp av IP-adresser og oversettes av DNS, mens nettlesere og webservere gjør det hele tilgjengelig for brukere.

Alt dette muliggjør tjenester som e-post, nettsurfing, videomøter, sosiale medier og kunstig intelligens.

Sjekk om du kan få bredbånd

Fyll ut vårt skjema for å motta spesialtilbud fra inntil tre internett leverandører som kan levere bredbånd til din adresse, uten at du må lete gjennom over 80 forskjellige nettleverandører. La leverandørene kjempe om deg som kunde, slik at du kan velge det beste tilbudet.

Sammenlign bredbånd priser! Sammenlign bredbånd priser!