Slik kan borettslag og sameier få fellesavtale på bredbånd


Karl Borgemoen
Karl har nærmere ti års erfaring fra telekombransjen og forenkler bredbånd med praktiske råd og klare forklaringer.
I en tid der raskt og stabilt internett er en nødvendighet, ser stadig flere borettslag og sameier verdien av å inngå fellesavtaler med internettleverandører.
Ved å gå sammen kan beboerne sikre seg både bedre pris og høyere kvalitet på tjenestene.
Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av hvordan borettslag og sameier kan samarbeide for å forhandle frem gunstige fellesavtaler – og hvorfor det ofte er en god idé.
Hva kan leveres hos meg?En fellesavtale for bredbånd innebærer at borettslaget eller sameiet inngår én samlet avtale med en internettleverandør (ISP), som dekker alle boenhetene i borettslaget/sameiet.
I stedet for at hver enkelt beboer bestiller og betaler for sin egen tilkobling, inkluderer man i disse tilfellene internett som en del av felleskostnadene.
Slike avtaler er i dag svært utbredt, spesielt i større boligbyggelag, og har som fordel at de gir beboerne tilgang til raskere og billigere internett enn de kunne fått på egen hånd.
Sammenlign bredbånd priser!Det første steget er å vurdere om det er interesse for en fellesavtale. Dette gjøres lettest ved å diskutere muligheten på et styremøte. Man kan med fordel vise til priser fra en internettleverandør når man presenterer muligheten.
Det bør også komme klart frem hvilke fordeler beboerne kan forvente, og hvorvidt de er villige til å si opp egne individuelle avtaler til fordel for en fellesløsning.
Noen spørsmål styret bør stille:
Det neste steget er å få oversikt over dagens infrastruktur:
De tekniske forutsetningene vil avgjøre hvilke leverandører som kan tilby tjenester, og hvilke hastigheter og løsninger som er tilgjengelige.
Når dere vet hva som er mulig, kan dere kontakte flere aktuelle bredbåndsleverandører for å hente inn tilbud. Populære leverandører som tilbyr fellesavtaler til borettslag og sameier inkluderer:
Spør etter følgende i tilbudene:
Som regel må man ha minst 15 boenheter for å få fellesavtale, men dette varierer fra leverandør til leverandør. Noen har grenser på 20 eller 30 enheter for de mest gunstige avtalene.
Når dere har flere tilbud på bordet, kan styret forhandle betingelsene. Husk at dere representerer mange kunder samlet og det gir forhandlingsmakt.
Ting dere kan forhandle om:
Når avtalen er klar, må den godkjennes av beboerne. Dette gjøres som oftest via generalforsamling eller via et ekstraordinært sameiermøte. Det bør legges frem en enkel oversikt over:
Etter avstemning kan styret gå videre med avtaleinngåelsen og planlegging av installasjon.
Et bytte av bredbåndsleverandør eller fornyelse av eksisterende avtale må ikke nødvendigvis stemmes over i generalforsamling, og kan i de fleste tilfeller håndteres av styret uten innblanding av beboerne.
Når avtalen er signert, vil leverandøren og dere avtale tidspunkt for installasjon i bygget. Dersom dere har bestilt fiber, vil dette innebære trekking av fiber, montering av utstyr i fellesarealer og evt. i leiligheter. Det er viktig å kommunisere godt underveis og holde beboerne informert. Bredbåndsselskapene har som oftest gode rutiner for dette.
Mange leverandører tilbyr også informasjonsmøter for beboere, eller utsending av brukerveiledning og kundeserviceinfo.
Fordi leverandøren får mange kunder samlet på ett sted, kan de tilby lavere pris enn det enkeltpersoner ville fått. Mange borettslag sparer flere hundre kroner per måned per boenhet.
Eksempel:
Ved å legge en samlet løsning kan leverandøren optimalisere signalstyrke og stabilitet, f.eks. ved å installere fiber helt inn til hver leilighet (FTTH). Det gir færre driftsproblemer og høyere opplevd hastighet enn der hvor man kun har fiber til en sentral i området og coax-kabler til boligene.
Beboerne slipper å forholde seg til individuelle avtaler, fakturaer og kundeservice. Internett er inkludert i husleien eller fellesutgiftene, noe som gjør det enklere for både unge, eldre og nye beboere.
Et borettslag med lynraskt internett inkludert i felleskostnadene er mer attraktivt på boligmarkedet. Det gjør det lettere å selge eller leie ut leiligheter, og kan øke markedsverdien.
Mange leverandører tilbyr også pakkeløsninger med TV, telefoni og strømmeabonnement (f.eks. Netflix, HBO eller TV 2 Play) som kan inngå i fellesavtalen, ofte til svært gode priser.
Det finnes få reelle ulemper med fellesavtale, men noen forhold bør likevel vurderes:
Fellesavtaler innebærer ofte bindingstid på 3–5 år. Dette kan være et problem hvis teknologien utvikler seg raskt, eller hvis det oppstår misnøye med leverandøren. Det er viktig å sikre en god avtale før man binder seg.
I en fellesavtale mister beboerne muligheten til å velge sin egen leverandør. Noen foretrekker kanskje et annet selskap eller en annen tjeneste enn det borettslaget har valgt.
Standardløsningen i fellesavtalen dekker kanskje 300 Mbps, men noen beboere ønsker 1000 Mbps eller mer. Derfor er det viktig at leverandøren tilbyr individuelle oppgraderingsmuligheter til fornuftige priser.
De fleste leverandører stiller krav til antall boenheter for å tilby fellesavtale. Som tommelfingerregel:
Prisene varierer etter antall enheter, type teknologi (fiber/coax), avtaleperiode og hvilke tjenester som inngår.
Eksempler på priser per måned per boenhet:
I mange tilfeller er installasjon inkludert, eller tilbys til redusert pris som del av avtalen.
Å inngå fellesavtale om bredbånd er en av de mest lønnsomme og fremtidsrettede beslutningene et borettslag eller sameie kan ta. Det gir bedre tjenester, lavere kostnader og enklere hverdag for beboerne.
Få billig bredbånd nå!Fyll ut vårt skjema for å motta spesialtilbud fra inntil tre internett leverandører som kan levere bredbånd til din adresse, uten at du må lete gjennom over 80 forskjellige nettleverandører. La leverandørene kjempe om deg som kunde, slik at du kan velge det beste tilbudet.