Sammenlign bredbåndFyll ut et skjema og få uforpliktende tilbud fra flere leverandører. Bredbåndselskapene må gi deg sine beste og billigste bredbånd.
Sammenlign priserTjenesten er helt uforpliktende og gratis for deg som forbruker. Du kan selv velge å takke ja til et tilbud – eller avslå alle.
Spar tid og pengerDu gjør det klokt i å spare penger der du kan. Samtidig får du brukt tiden din på noe som betyr mer for deg
Bredbånd defineres i dag som internett med større båndbredde enn 1 Megabit per sekund. Begrepet ble etablert rundt år 2000 da det skjedde en nasjonal modernisering av internettforbindelsene. Definisjonen av begrept «bredbånd» ble stadfestet av HØYKOM, som var et statlig prosjekt som arbeidet med modernisering av telekommunikasjon og dens infrastruktur.
Før denne tiden var teknologier som ISDN og analogt internett etablert som en standard for norske husstander. Disse teknologiene satt begrensninger på internetthastighetene på henholdsvis 64 kilobit per sekund (analogt internett) og 128 Kbps (ISDN).
Etablering av bredbånd og linjer på over 1mb/s var hele ti ganger så effektiv som sin forgjenger, og var dermed ansett som en stor forbedring på 2000-tallet.
Det hersket uten tvil enighet om at internett var kommet for å bli og at bredbåndet måtte etableres. Likevel kunne nok de færreste ha forutsett den enorme utviklingen vi har sett av bredbåndsteknologi i Norge fra den gang og fram til 2020.
Et passende tegn på utviklingen er et at NKOM («Nasjonal kommunikasjonsmyndighet») definerer høyhastighets bredbånd som hastigheter over 100 mb/s. Undersøkelser utført av samme etat viser at hele åtte av ti husstander i Norge er tilknyttet et høyhastighets bredbånd per 2019.
Denne utviklingen setter Norge i posisjon som en av verdens fremste på utviklingen av internett og bredbåndsdekning.
Det å bytte internettleverandør er en enkel måte å oppnå høyere hastighet og lavere pris. Vi vil alltid anbefale deg å utfordre og sammenligne dagens bredbåndsleverandører med andre internettleverandører.
Gjennom sammenligningstjenesten vår har vi gjort det gratis, uforpliktende og enkelt for deg å få raskere internett til bedre pris.
Gjennom denne artikkelen forteller vi deg hvordan. både gjennom informasjon, tester og tips vil vi hjelpe deg med å finne et billig bredbånd, men også det rette og beste bredbåndet tilpasset ditt forbruk.
Med årene har det blitt utviklet flere teknologier og dermed også typer av bredbånd. Ordinært kunne vi dele bredbåndstypene opp i to: Fast Bredbånd og Mobilt bredbånd.
Per dags dato ser vi likevel at det finnes flere former for Fast bredbånd.
Det kan oppleves som utfordrende å skille mellom de forskjellige variantene, forstå hva du trenger, hva du bør ha, og hvilken verdi de forskjellige teknologiene gir.
Det kan også ta tid å finne ut av hvilke teknologier som er tilgjengelig for leveranse på din adresse.
DSL («Digital Subscriber Line») er et samlebegrep for de bredbåndene som leveres gjennom kobbernettet, eller kanskje lettere forklart, telefonkablene som går inn i boligen din. Her brukes de samme linjene som tidligere ble brukt for analoge telefonlinjer, og PSTN- eller ISDN-internett.
DSL ble annerkjent som den første formen for bredbånd i Norge og har gjort en god jobb fram til dagens dato. DSL-nettet ble av NKOM bestemt utfaset i takt stadig økte behov for bedret infrastruktur og fases i dag gradvis ut i forbindelse med oppgradering til andre og mer robuste internettløsninger. og består av flere kategorier.
HDSL («High-bit-rate digital subscriber line») var den første teknologien som tok i bruk høyere hastigheter på kobbernettet ved bruk av DSL-teknologi. Denne teknologien ble raskt erstattet med ADSL.
ADSL, ADSL2 eller ADSL2+ også kjent som «Asymmetrisk digital abonnentlinje» er den mest utbredte varianten av DSL-teknologiene. Dette nettet leverer nedlastningshastigheter i området fra 1 Mb/s opp til 20 Mb/s, og opplastingshastigheter fra området 0,5 Mb/s opptil 1 Mb/s. Denne varianten av internettlinje har lenge dominert det norske markedet, og har levert asymmetriske hastigheter med høyere nedlastningshastighet enn opplastingshastigheter. Dersom du har hatt et aktivt internettabonnement i noen år er sannsynligheten stor for at du har brukt ADSL-teknologi.
SHDSL («Enkeltpar høyhastighets digital abonnentlinje») er en teknologivariant som håndterer lik opplastingfart som nedlastingsfart. Denne teknologien kan typisk håndtere opp til 16 MB/s begge veier. En SHDSL-linje har ikke vært et produkt for private husholdninger, men heller et produkt for firma som i tidligere faser har hatt behov for god kapasitet ved opplasting til internett.
VDSL («Very High speed digital subscriber line») er en videreutvikling av DSL-teknologien som har krevd betydelig utvikling av utstyr i telesentralene og også på router-fronten. VDSL kom som en substitutt til mer moderne internettteknologier i deres tidligste faser. På denne tiden økte behovene for god kapasitet på hjemmenettet for alvor i takt med økt bruk av strømmetjenester som nett-tv, Netflix, Youtube og gaming. VDSL håndterer nedlastingshastigheter opp til 60 MB/s og opplastingshastigheter opp til 20 MB/s.
Kabel, HFC eller COAX (koaksial kabel) er en betegnelse på et type bredbånd som sender signaler gjennom radio, eller ved lydfrekvenser. Denne teknologien sender bredbåndssignaler via det etablerte kabel-tv nettet. COAX bredbånd er per 2020 kun levert av aktørene Telenor (tidligere Canal Digital Kabel TV) og Get (nå eid av Telia). COAX-kablene i husstanden din eies av en av disse aktørene, og det er ikke åpnet opp for at flere enn bredbåndsleverandøren som eier kabelen kan levere tjenester gjennom den. Get og Telenor har over en lenger periode brukt teknologien som et i områder hvor fiberkabler er dyr å bygge ut. Teknologien kan teoretisk gi nedlastingshastigheter opp til 1 Gb/s, og opplastingshastighter på ca. 20% av dette. Likevel er coax bygget på delte nett, det betyr at reell opplevelse av stabilitet og hastighet påvirkes av bruken til andre husstander tilkoblet samme nett. På den måte kan reelle hastigheter og stabilitet variere i takt med forbruket til dine naboer. Koaksialt internett er ansett som et greit alternativ der hvor man ikke får bygget fiberkabler.
Internett over fiberkabler er den bredbåndsteknologien med høyest stabilitet og høyest hastighet. Disse kablene er bygget på lysfiber og er bygget av glass for å kunne overføre lys raskt, effektivt og uten forsinkelser fra et punkt til et annet. Dette i motsetning til andre varianter av faste bredbånd som alle bruker kobberbaserte kabler til dataoverføring. Alle de store bredbåndsselskapene, som Telenor, AltiBox og GET bygger nå ut fibernet som sin store satsing.
Det finnes også alternativer til kablet og fast bredbånd. Med GSM-nettet kom ikke bare mobilabonnement, men også muligheten til overføring av data tradløst. Dette er videreført til 3G og dagens 4G og snart 5G teknologier. Denne formen for internett bruker telefonmastene og dine enheter som utgangspunkt for sending og mottakelse av datapakker. Mobilt bredbånd er i dag så godt utviklet at det på flere områder kan erstatte andre bredbåndsløsninger. Hastighetene til mobile bredbånd vil variere fra utstyret du bruker, til teknoligien i nærmeste telemast og til avstand. Likevel kan man få over 100 MB/s dersom man er under heldige omstendigheter.
Teknologien er i dag god nok både for å strømme musikk og film.
Den siste varianten er satelittbredbånd. Denne teknologien ble i utgangspunktet utviklet i forkant av 3G for å bidra til internettdekning på plasser som ikke hadde annen internett tilgjengelig. Denne løsningen er ikke særlig utbredt men har utviklet seg med årene og kan per 2020 levere nedlastingshastigheter opp til 50 Mb/s.
Tilbyderne tilbyr på båndbredde fra 10 Mb/s og hele veien til 1000 Mb/s nedlastningshastigheter. Det er hele 100 ganger så stor forskjell mellom de to variantene. Så hvilken trenger egentlig du?
Behov for kapasitet baserer seg på hvilke aktiviteter som foregår på ditt bredbånd. Aktiviterer som bruk av nettbank, lesing av aviser eller googling krever særdeles lite båndbredde.
På den andre siden vil gaming, strømming av video/tv, Netflix, Spotify, TV2 Sumo, NRK nett TV eller lignende kreve større båndbredde for å fungere godt. Også smarthustjenester og hjemmekontorløsninger gjør krav på en god del båndbredde, og krever en del kapasitet for å fungere problemfritt.
20-30 Mb/s er ansett å være på den nedre skalaen av båndbredder. Denne kapasiteten vil helt fint kunne være dekkende for en husstand for 1 eller 2 personer som bruker Internett til helt enkle formål som nettaviser, strømming av musikk og kanskje en video i ny og ne. Vær observant på at strømming av video/tv på denne linjen kan stjele store grader av kapasiteten og gjøre det vanskelig å foreta seg andre ting på nettet samtidig.
50-100 Mb/s nærmer seg nivået på det som per 2020 ansees å være et høyhastighetsbredbånd. Denne kapasiteten vil kunne håndtere de fleste forbruksmønstre til en normal husholdning. Man kan anslå at hastigheter i denne klassen passer for husstander på 2-3 personer med noe variert bruk.
200-300 Mb/s er den første hastighetgruppen som klassifiseres som et et høyhastighetsbredbånd etter dagens standard. Slike hastigheter vil gi en sømløs opplevelse ved bruk av Internett og er tilpasset familien som vil ha behov for å ha flere enheter på nett samtidig. Her kan man uten problemer både game og bruke hjemmekontor, eller se Netflix samtidig.
500-1000 Mb/s er de høyeste båndbreddene som leveres i markedet per i dag. Dette spekteret er for avanserte hjemmebrukere som ønsker det beste av det beste. Dette er tilpasset den som spiller online, strømmeren, eller husstanden som har tatt i bruk smarthusløsninger. Denne hastighetsgruppen velges dersom man ønsker best mulig «ping»; eller lavest mulig «latency».
Vi dere farten opp i nedlastingshastighet og opplastingshastiget
Så hvilket bredbånd kan du få? Det er et stort antall selskap i bransjen. De mest anerkjente leverandørene er Telenor bredbånd, NextGenTel, Telio, GET, AlitBox, Ice, HomeNet og Breiband(Big blu). I tillegg finnes det en rekke mindre aktører, og ikke minst lokale leverandører som har bygget ut lokale nett. Vi har registrert hele 83 internettleverandører hos oss som alle leverer forskjellige former for bredbånd til privatpersoner.
Blant de største lokale selskapene som har bygget ut eget nett finner man Viken fiber, som leverer til nesten hele Oslo og Viken. Eidsiva er en annen aktør som leverer til store deler av Akershus, Hedmark og Oppland. Bergen Fiber (tidligere BKK) leverer til Bergen og omegnskommuner og Lyse leverer til Stavanger og Rogalandsregionen.
Lyse er eier av selskapet AltiBox som gjennom de siste årene har inngått samarbeid med flere lokal nettselskap, og har med det skapt en landsdekkende tilbyder av bredbåndløsninger.
Bruk vår tjeneste for å finne ut hvilke aktører og hvilke teknologier som kan leveres til din adresse.
Hva koster det? Pris er en viktig faktor i valg av beste bredbånd for deg. Når du har fått vite hvilke type dekning du kan få og hvilke teknologi du ønsker vil prisen være viktig, og det handler deretter om å finne ut hvor man får mest for pengene, eller det billigste bredbåndet. Så lenge to aktører leverer signaler gjennom samme kabel og du ikke opplever større forskjeller av servicenivå vil opplevelsen totalt sett være relativ lik hos de to leverandørene.
Aktører som Telenor (gamle Canal Digital Kabel TV), Get (snart Telia) og AltiBox kan ansees å være totalleverandører som ønsker å levere en pakke bestående av TV, telefoni og bredbånd over de samme kablene. Du vil oppleve at disse leverandørene også priser tjenestene sine deretter og med håp om at bestiller deres totalpakker. Det kan bety at totalpakkene types prises billig, men at valg av kun intetnettforbindelse kan bli en dyr affære.
Et eksempel på dette er Telenor. Ved valg av kun bredbånd med 150 Mb/s hastighet koster dette 739,-. Dersom du i tillegg har TV hos Telenor lover de en rabatt på kr. 150,-. med priser fra 509,- for TV, vil dermed TV og Internett koste totalt 1098,-. Altså en fordeling mot at det lønner seg å velge en totalpakke.
For Get gjelder de samme prinsippene. Ved valg av 150 Mb/s her vil det koste 629,-. Dersom du i tillegg ønsker TV på denne løsningen blir prisen totalt kr. 1276,- per måned.
AltiBox, som kun leverer internett over fiberkabler har på sin side priser hvor du f.eks. kan velge 500 Mb/s for kr. 999,- per måned. Eventuelt kan du velge å få tillegg på samme løsning og kun betale kr. 1099,- (altså 200,- mer).
Husk at fiber- og kabelnettet ikke er regulert. Det betyr at kun Telenor kan levere nett via sine kabler, og kun Get kan levere via sine kabler. Det betyr at du i noen tilfeller vil måtte få lagt inn kabler fra ny internettleverandør.
Dersom du bor i et borettslag eller sameie vil det i mange tilfeller være inngått en avtale med en forutbestemt leverandør som du betaler for via husleien. Disse avtalene er vanligvis avtaler som er rimeligere men løper over 5-8 år om gangen. Du kan rent teoretisk velge en annen leverandør enn den som ligger i avtalen, men du slipper nok ikke unna å måtte betale for løsningen gjennom felleskostnadene. Du kan heller ikke bruke de samme kablene som fellesbredbåndet går via.
DSL er på den andre siden regulert. Dersom du har tilgang til DSL-nett vil du selv kunne velge leverandør av Internett. Kapasiteten til denne teknologien er svakere enn de andre, men er på den andre siden også langt rimeligere. Du kan forvente å betale et sted mellom kr. 299,- og kr. 650,- per måned for bredbånd levert via ADSL eller VDSL. For eksempel tar Telenor 649,- per måned for sitt raskeste DSL-nett.
Pris for fibernett er på generelt grunnlag dyrest. Dette gir mening gjennom ettersom at fibernettet er et satsingsområde hos leverandørene, og er også tydelig omtalt som framtidens nett. Infrastrukturen er robust og tåler dagens, men også framtidens tjenester. I tillegg må man i mange tilfeller få strukket og gravd kablene inn til sin eiendom.
I søk etter billigste bredbåndet i Norge er det derfor viktig å kjenne egne behov, for deretter å sammenligne priser på ønsket løsning. En DSL-løsning til 299,- vil ikke passe dersom du er opptatt av å kunne strømme TV, eller game. Samtidig vil ikke et nett med 1000 mb/s være beste bredbånd for deg som kun bruker internett til surfing og betaling av regninger. En ting man kan huske på er at det ofte er lett å finne billig bredbånd for studenter. Videre er det nok vanskelig å finne et billig bredbånd uten bindingstid.
Begynn derfor med å finne ut hvilke type bredbånd som er best for deg, før du deretter finner et billig alternativ til den teknologien du trenger.
Ved å bruke vår gratis forbrukertjeneste, kan du enkelt og uforpliktende innhente tilbud fra leverandører som leverer nett til din adresse. Ved å fylle ut ett skjema vil selskapene som kan leverer bredbånd, fiber eller mobilt bredbånd konkurrere om ditt kundeforhold, og dermed gi deg sitt beste bredbånd til en billigst mulig pris.
sammenlign bredbåndpriser nå